Brukerinvolvering i smidig systemutvikling

Nå er masteroppgaven levert, så ønsker å gi en liten oppsummering av resultatene.

Det siste året har vært veldig spennende og lærerikt. Jeg har gjennom konkret kontakt med ulike representanter fra industrien fått et spennende innblikk i hvordan man i praksis arbeider med brukerinvolvering i smidig utvikling. Gjennom de gjennomførte intervjuene har jeg fått et inntrykk av at det er et stort engasjement både i smidig- og brukeropplevelsesmiljøene knyttet til dette temaet.

Min konklusjon fra masteroppgaven kan oppsummeres i følgende punkter:

• Kunderepresentanten har en sentral rolle i forhold til flere elementer i utviklingsprosessen. Dette inkluderer blant annet brukerinvolvering.
• Organisasjonskompleksiteten påvirker graden av brukerinvolvering i utviklingsprosessen.
• Fagmiljøene for brukeropplevelse og smidig utvikling opplever en anerkjennelse mellom disiplinene.
• IT-X og fagmiljøene har lik oppfatning av smidig metodikk, men det er avvik i forhold til involvering av en ekspert på brukeropplevelse i prosjektene.

Masteroppgaven kan lastes ned i sin helhet her.

I forbindelse med bloggen har jeg laget en video for å illustrere systemutvikling før og nå.

Det videre arbeidet i masteroppgaven vil basere seg på konklusjonen som ble trukket i fordypningsprosjektet.

Følgende punkter kan trekkes frem:

• Komplekse organisatoriske forhold kan føre til at det er liten eller ingen kontakt mellom sluttbrukerne og utviklingsteamet.
• Kontrakten med kunden har innvirkning på brukerinvolveringen.
• Utviklerne ser nytteverdien med å fokusere på brukervennlighet i utviklingsprosessen
• Man er klar over at det stadig stilles større krav brukervennlighet i nye IT-systemer, noe utviklerne tror vil bidra til at det blir økt fokus på brukervennlighetsrelatert arbeid i fremtiden

Den fulle konklusjonen lød som følgende:

Vi har sett på hvordan man integrerer brukervennlighet i smidig systemutvikling. Gjennom et studie av tre ulike case i en bedrift har vi fått et overblikk over hvordan man arbeider med brukervennlighet. Det viser seg at det er store forskjeller i arbeidet med brukervennlighet og brukerinvolvering i de ulike casene.

I case 1 er IT-X en underleverandør som skal implementere ulike løsninger som er utarbeidet av IT-Y, som igjen har eiendomsmegleren som kunde. Det er eiendomsmegleren og IT-Y som har kontakt med brukerne. Dermed har IT-X ingen kontrakt med sluttbrukerne.

I case 2 har IT-X prosjektansvar og er aktivt i kontakt med både rederiet (kunde) og sluttbrukerne.

I case 3 er IT-X innleid for å gi økt kapasitet hos kunden. Dette betyr at all kommunikasjon foregår via kunden, som igjen har kontakt med brukermassen. Dermed har IT-X ingen direkte kontakt med sluttbrukerne i dette prosjektet.

Som det kommer frem i de ulike casene er det mange aspekter som har innvirkning på arbeidet med brukervennlighet. Det viser seg at det både i case 1 og 3 er komplekse organisatoriske forhold som fører til det ikke er noe kontakt mellom sluttbrukerne og utviklingsteamet. Mens i case 2 er det et mindre komplekst organisasjonsforhold, noe som bidrar til at utviklingsteamet har direkte kontakt med sluttbrukerne. Et annet viktig aspekt som har innvirkning på brukerinvolveringen er selve kontrakten man har med kunden. I både case 1 og 3 har man en kontrakt som gjør at man skal konsentrere seg om å implementere løsninger som allerede er identifisert. I case 2 har man større frihet i forhold til kontrakten og har mulighet til å styre prosjektet i den retningen man ønsker.

Vi har også sett på hvilket forhold utviklerne har i arbeid med brukervennlighet i utviklingsprosessen. Det kommer frem fra intervjuene at utviklerne ser nytteverdien med å fokusere på brukervennlighet i utviklingsprosessen. Men de føler ofte at det er andre aspekter i prosjektene som hindrer at man får arbeidet med brukervennlighet slik man ønsker. Man er også klar over at det stadig stilles større krav brukervennlighet i nye IT-systemer, noe man tror vil bidra til at det blir økt fokus på brukervennlighetsrelatert arbeid i fremtiden.

Hvordan stemmer dette med andre smidige prosjekter? Er disse antagelser rimelige å basere det videre arbeidet på?

(Hele rapporten fra forprosjektet kan leses i sin helhet her).